Please reload

Recent Posts

Bevissthet og Hukommelse i Livets Begynnelse

March 19, 2017

 

Hukommelse - å ha minner om ting vi har opplevd,  er en helt grunnleggende biologisk evne  vi har som ganske enkelt holder oss i live. Det er foreksempel veldig greit at vi husker hvordan det er å brenne seg på en varm kokeplate, hvordan man svømmer for å redde seg inn til land, men også at disse tegnene etter hverandre er bokstaver som kan leses som ord og setninger, at du kanskje ikke liker å spise snegler men kan godt like iskrem. Det er helt livsnødvendig for vår eksistens at vi kan danne minner og derav lære. Én-cellede organismer kan lære, altså danne minner. Nyere forskning viser nå at minnene våre ikke bare sitter i hjernen, men mest sannsynlig i alle cellene i kroppen vår - både i hjerne-/nerveceller, kroppsceller og selvfølgelig i kjønnscellene hvor alt arvestoffet vårt ligger som minner/informasjon som kan danne en ny organisme bestående av en billiard celler som utveksler informasjon med hverandre. Forskning viser også at minner dannes og det er en bevissthet til stede i oss allerede så tidlig som ved unnfangelsen. Slike minner har har man sett i terapi og hørt historier om i mange tiår.

 

Samtidig kommer det stadig artikler og utsagn fra fagpersoner om at vi glemmer vonde opplevelser - traumatiske opplevelser, at de forsvinner fra hukommelsen. For eksempel denne i Aftenpostens A-Magasin. Det er også fortsatt en forestilling i samfunnet om at det ikke er mulig å huske noe fra den første tiden i livet, fordi hjernen ikke er ferdig utviklet. Det vi blant annet vet nå er at hjernen sannsynligvis aldri slutter å utvikle seg. Undersøkelser med MR viser også at de mest kompliserte delene av hjernen dannes først når vi starter å vokse i mors liv. Ikke senere i livet som tidligere antatt.

Det er nok likevel ganske stor enighet om at helt nyfødte husker og gjenkjenner mors stemme og kanskje vuggesangen hun sang gjennom svangerskapet, men at vi har minner om tiden i mors liv og fra vår egen fødsel - resten av livet - er ganske ny kunnskap, men ikke nyere enn at fagpersoner og journalister på feltet burde fått det med seg, og mange av oss lever med vissheten om at det "er noe" - men hva og hvordan?!

 

Psykiateren Thomas Verny, en av grunnleggerne av APPPAH (the Association for Prenatal and Perinatal Psychology And Health)  har skrevet denne artikkelen som argumenterer godt for at den mennesklige organismen danner og lagrer minner helt fra begynnelsen av, og hvordan det antagelig foregår. Dette gjelder både det egenopplevde helt fra starten og minner/informasjon fra generasjonene før oss.

 

Så hva er hukommelse? Det at vi ikke husker en hendelse betyr ikke at den er borte/glemt. Det ligger i "det ubevisste" sier man.  At noe er ubevisst betyr bare at vi ikke har bevisst kontakt med det - det er der like fullt. Vi er for eksempel ikke bevisst vår egen fordøyelsesprosess selv om den foregår i oss gjennom hele livet. Vi gjør og uttrykker en hel masse - ubevisst. Alt er på et grunnlag av informasjon/minner vi bærer med oss i cellene våre. Symptomer av ulike slag er også uttrykk for minner/informasjon vi har fortrengt. Å fortrenge hele eller deler av en hendelse er en mekanisme vi har som også virker ubevisst i oss. Det innebærer å skape en atskillelse - skyve det utålelige over i de ubevisste delene av psyken/organismen. Symptomene viser seg ofte når vi ikke lenger kan bære presset av de fortrengte minnene, gjerne mange år etter selve hendelsen, eller som unngåelsesstrategier/vernestrategier som ikke lenger er hensiktsmessige for oss men snarere begynner å ødelegge helsen vår.

 

Å komme i kontakt med våre ubevisste minner med hjelp og støtte av en god terapeut er til uvurderlig hjelp for å kunne forstå oss selv og se helheten i hvem vi er så vi kan oppnå best mulig helse (for eksempel demping/fravær av fysiske og psykiske symptomer/unngåelsesstrategier), ha sunn og konstruktiv relasjon til oss selv, andre mennesker og våre omgivelser. For å oppnå en god helse i samfunnet og befolkningen må vi sørge for å ivareta blivende foreldre, gjerne før svangerskapet starter, på den aller beste måte. Gi dem og alle som har som jobb å hjelpe andre mennesker mulighet til å komme i kontakt med og integrere egne fortrengte opplevelser og følelser. For å sitere forsker og almennlege Anna Luise Kirkengen:

"Hvis man virkelig vil forebygge uhelse i voksenbefolkningen, bør man beskytte barna mot barndomsforgiftning"  (fra boken: Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 3. utg. 2015)

 

Bøker jeg anbefaler:

Bøkene til prof Franz Ruppert , Dr Gabor Maté: When the Body Says No (kommer på norsk våren 2017) Anna Luise Kirkengen/Ane Brandtzæg Næss: Hvordan Krenkede Barn Blir Syke Voksne.

Filmen "In Utero"

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Follow Us
Please reload

Search By Tags
Please reload

Archive
  • LinkedIn - Black Circle
  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle
  • LinkedIn - Black Circle
  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle

Kontakt
Kurs/terapi: Schafteløkken,

Zahlkasserer Schafts plass 1, 0267 Oslo
mobil: +47 924 83 702
mail: bente.fjeldstad@gmail.com
orgnr: 951 362 158